Tanker etter ti år og førti utgaver av Nordnorsk Magasin

Også dette er Nord-Norge. Foto: Hilde Kat. Eriksen, 2015

Også dette er Nord-Norge. Foto: Hilde Kat. Eriksen, 2015

For ti år siden tok undertegnede til med å redigere Nordnorsk Magasin. De tre første utgavene blei redigert fra Trøndelag, før flyttveien gikk nordover etter et mangeårig eksil i Midt-Norge, på Nord-Vestlandet og på det sentrale Østlandet, med noen innflettede år i Øst-Finnmark og en periode i den kanadiske provinsen Newfoundland og Labrador.

Årene etter at jeg vendte tilbake til den nordlige landsdelen har vært interessante, og jeg har lært mye om dagens Nord-Norge. Både hvor særegne vi er, og hvor like vi kan være folk i andre regioner. For å være sikker på å få sett oss fra flere kanter, blei likegodt en årgang av magasinet redigert fra Skottland også.

Forskjellene er like

Perspektivene endrer seg når man har levd i årevis andre steder og ser forskjeller og likheter. Her nord har vi en eldgammel tradisjon for å leve fleirkulturelt. Fleire folkegrupper, fleire språk og ulike skikker og leveveier har vært det normale og det kjente for oss. Også i Skottland lever folk med flere språk og ei mangslungen nasjonal historie. Og også på det norske Vestlandet finnes kystkultur – og historiske klasseforskjeller mellom de som har eid nessene og de som har stått med lua i handa, og mellom bofaste og vandrere.

Både i nord og i vest finnes fiskarbønder og de som har levd hele arbeidslivet sitt i båten og på fiskearbeid. Vi finner de utadvendte på ytterkysten og de tausere folkene i fjordbotn eller innlandet. Vi finner lokaliseringsdebatter, diskutabel vegstandard, forurensende industri, kraftproduksjon og naturinngrep. For ikke å snakke om naturens eget temperament, som kan dirre så taksteinene klaprer og fortøyninger ryker både i Nord-Norge og på Vestlandet, i Skottland og i Newfoundland og Labrador. De felles stikkordene er mange.

Velstand og fellesskap

Også historisk er det sammenhenger og paralleller mellom fortidas nordlige amt og dagens nordnorske fylker. Når vi i dag bosetter flyktninger i kommunene våre, så veit vi at også tidligere har folk kommet fra mange kanter opp hit – til det ramme klimaet og de rike naturressursene. Mange kom med tomme never og en barneflokk, fikk rom i herberget og skapte seg et liv i det mangslungne fellesskapet her oppe. Andre kom med utdanning og embete, og valgte å bli.

Enda i dag er språket i noen bygder og byer preget av de som engang slo seg ned, enten de kom fra Gudbrandsdalen eller Tornedalen og Lappland. Og alle de som kom, og alle de som allerede var her, har i fellesskap vært med på å legge syllstokkene for det velstandssamfunnet vi har i dag. Vi har fortsatt rom i herberget.

En spennende landsdel

Nordnorsk Magasin slipper ikke opp for saker å skrive om. Det er fortsatt både kriker og kroker, fjorder og daler vi ikke har besøk, og talløse tema vi ennå ikke har tatt opp. Det handler om fortid og framtid for landsdelen vår, og det handler om dagen i dag. Vi har velvillige og dyktige frilansere som dekker et vidt spekter av tema og et stort geografisk område. Men alltid er det steder vi ikke har besøkt, folk vi ikke har snakka med, tema vi ikke har tatt opp. Det er fint å vite at vi har mye til gode!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s