Tropene, Arktis og Antarktis: Nordnorsk Magasins julenummer ført i pennen fra tre verdensdeler

Måse_QLD_HKEriksen
Australsk måse betrakter redaktøren. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Det er 29 varmegrader her jeg sitter i skyggen på verandaen og skriver til julenummeret av Nordnorsk Magasin. Utgave nr 3 og 4 i 2016 har vært redigert fra tropene. Jeg bor i et tørt område, helt på grensa til de våte tropene med sine frodige regnskoger. Det kjennes litt merkelig å være så langt vekk fra det som er magasinets og forlagets kjerne: Det nordlige. Det arktiske, det polare, livet med snø og kulde og mørke halve året og det påfølgende og vedvarende lyse sommerdøgnet som strekker seg fra vår til høst.

Langt borte er også diskusjonene om alt som skjer i ”verden rikeste land”. Strengt tatt er vi ikke verdens rikeste land. I øyeblikket er vi noe slikt som verdens 7. rikeste land per innbygger (kjøpekraft), i følge anslag fra Det internasjonale pengefondet. Men mantraet ”i verdens rikeste land” ruller og går i debattene.

Jeg er for tiden i et annet av verdens rikeste land: Australia. Verken generell levestandard eller kostnadsnivå for den del, står tilbake for det norske. Men, på et annet punkt skiller historiene våre seg fra hverandre. I Norge har ulike etniske folkegrupper levd side om side med hverandre i lang tid, mer eller mindre uten å drepe hverandre. Ikke alltid på like fot, men vi har anerkjent hverandres status som mennesker. Slik har det ikke vært de siste par hundre år her jeg er nå.

”Kvite mann” kom til dette store og tynt befolkede landet for snart 230 år siden. Du skulle tro det var plass nok her, men mennesker trenger fruktbar jord og vann og vekst for å overleve. Og de gode stedene for menneskelig liv i dette vide og tørre landet var allerede opptatt, av folkegrupper som hadde levd her i om lag 50 000 år, men som ikke hadde organisert en stat i vår betydning av ordet. Det skjedde mye vondt her, under beskyttelse av den britiske trone. Og politikken som ble gjennomført, var ikke til urbefolkningenes fordel.

Først i 1967 ble det bestemt at urbefolkningene i Australia skulle tas med i folketellingene i landet, da fikk de offisiell, juridisk status som mennesker og som innbyggere i sitt eget land. I dag er mye endret, og Australia blitt er et bedre land å bo i for mange flere, men uretten ligger rett bak i det historiske kjølvannet som omgir dette største landet i Oseania.

I desember, når sommeren er kommet her sør, forlater jeg den brennende sola og vender tilbake til våre egne debatter og til de sterke kontrastene mellom sommer og vinter i nord.

Nordnorsk Magasin 4-2016
Nordnorsk Magasins juleutgave , nr 4-2016

I Nordnorsk Magasins ”julehefte” presenterer vi stoff om flere av våre kjernetema. Under vignetten ”Lokal utvikling” besøker vi saltsyderiet på Indre-Kvarøy i Nordland, og i vårt litterære hjørne intervjuer vi forfatteren av siste bind av Bodø bys historie.
”Folk i historia” heter en av våre vignetter: her forteller vi om den første biskopen i landsdelen, Mathias Bonsach Krogh (1754 – 1828), født i nord, og her ville han bli.

I Finnmark er veien til Havøysund, med sine helt spesielle bergformasjoner blitt en av de 18 nasjonale turistveiene i landet. Fra vår arktiske sone lengst nordøst i landet forteller vi historia om balladen «Jenta i kahytten» og om Johan A. Andersen fra Unjárga-Nesseby som i 2016 fikk Áillohaš musikkpris.
Våre faste spalter er på plass: Matens fortellinger, Ord i nord, fortelling, dikt og prosadikt, og anmeldelser av diktbok, roman, noveller, barnebok og flere sakprosabøker.

Vi har intervjuet artisten Pål Moddi Knutsen om albumet «Unsongs» med sanger som har vært sensurert i landene de kommer fra. Og et uanselig og nesten oversett kulturminne som ble til minneverdige julegaver forteller vi om i beretninga om «De brune nøstene».
Så har vi vært på utferd til Patagonia og Ildlandet i Sør-Chile, en sørlig randsone med pingviner, og med neste stopp Antarktis.
God lesing i det nordlige vintermørket!
Nordnorsk Magasin 4-2016

Abonner på Nordnorsk Magasin

Abonner på nyhetsbrevet vårt

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s