På verdens poesidag deler vi Den uskrevne visa av Helge Stangnes

Havbåresang
Havbåresang. Oldervika ved Tromsø. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Den uskrevne visa

 

No lyes ei visa i lauvet der ute.

En spellmann har stemt sine strenga i natt.

Små vindborne strofe når inn til mi pute

og sei det e morra og tid å ta fatt.

En tone så fin.

en mjuk fiolin,

men tonen flyg bort og vil ikkje bli min.

 

Langs stranda går vestavindsbåra og sulle

om alt ho har sett og om alt som har hendt,

en sår monolog som eg ønska eg skulle

fått tolka i ord og gjort sangbar og kjent.

Men havbåresang

mot steina og tang,

sei nei til å fanges av rimord og tvang.

 

Eg slit med den visa eg aldri får skreve

med havboren tekst til en vindmelodi,

men håpe eg en gong skal lønnes førr strevet

med ord som vil vare når alt e førbi:

En rimfletta krans

med havbåreglans,

til vestavindstone som greine i dans.

 

 

Helge Stangnes, «Vintersang» 2011

***

Helge Stangnes Samla dikt kan bestilles fra Nordkalottforlaget

Abonner på nyhetsbrevet vårt!

Bestill et abonnement på Nordnorsk Magasin

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s