Grønt lys for tillit, rødt lys for forakt

Høsten siger på, og etter høsten venter den mørke tida på oss med sine korte dager og sitt blåskimrende eventyrlys. Vi kjenner disse endringene, de kommer igjen og igjen, de skremmer oss ikke. Samtidig endrer samfunnet vårt seg. Det norske for hundre eller to hundre år siden var ikke det samme som det norske for femti eller tretti år siden.

Grønt-lys_FotoHildeKatEriksenWEB
Grønt lys, Harstadsjøen Marina, juni 2017. Foto: Hilde Kat. Eriksen

For to hundre år siden fikk vi en grunnlov med en paragraf om ytringsfrihet. For hundre år siden hadde kvinner i Norge nylig fått stemmerett. For femti år siden ble folketrygden innført. For snart tretti år siden fikk vi muligheten til å ha mer enn en TV-kanal. Det har vært gode endringer, vi har i ettertid omfavnet dem. I dag husker vi ikke lenger at det ikke alltid har vært slik.

Vi som er borgere av dette samfunnet har vært på vei mot større likhet oss imellom i disse årene. Mange har gjort en klassereise, godene er blitt tilgjengelige for langt flere. Men vi kom vel aldri i mål med utligningene, for fortsatt er det forskjeller, både økonomiske og intellektuelle. Og – det virker som at det i dag er akseptabelt å åpenlyst vise forakt for hverandre. Det er vel ikke noe nytt, men så gjerne skulle vi sagt at dette var historie, forakt var noe vi la bak oss på veien mot et mindre klassedelt samfunn.

På det verdensvide internettet skulle vi hatt trafikkfyr til å regulere atferden vår i cybertrafikken. Et sviende rødt lys som lyner iltert når vi forsøker å rakke ned på vår gamle klassekamerat som ikke kan vise dannet moderasjon i bruk av tegnsetting, eller som ikke liker skaut på utenlandske damer. Eller imøtekommende grønne blink når vi lar være å skjelle ut politikere som vil – eller ikke vil – stenge alle grenser, som vil lukke oss inne i en nasjonal boble – eller ta vare på vår nasjonale egenart. Rødt lys for forakt, sinne og krenkelse. Grønt lys for å vise tillit, gi saklig kritikk og komme hverandre i møte. I den virkelige verdenen får vi bare navigere som best vi kan, og stole på at våre innebygde varsellamper gir oss de riktige signalene.

I høstens Nordnorsk Magasin skal vi følge u-fiskens klassereise, fra foraktfull fremmedhet til å bli verdsatt matvare. Og vi skal smake på ville vokster som kan bli til bra mat. Vi skal ut på reise, til Norrland og Svalbard og sågar nesten til Nordkapp. For ikke å snakke om Harstad! I lune høstkvelder kan vi orientere oss i litteraturens verden gjennom bokmeldinger skrevet av vante kritikere, eller lese et av eventyrene til eventyrdikteren Regine Normann!

Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 3-2017

NNMAG_3-2017_Framside_Mindre

 

Bestill et abonnement på Nordnorsk Magasin

Abonner på nyhetsbrevet vårt!

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s